Koselig med sex

Sex er å leke med ilden. På godt og vondt.

 

Det er mørketid og akevittsesong. Om moder tenner alle lys, finnes det nok av mørke kroker. Dagbladet har allerede tatt ansvar og advart på førstesiden om farene ved julebord og konsekvenser av uryddig sex. Hehe, tøyseoppslag liksom. Samtidig ruller utroskapsaffæren mellom CIA-leder David Petraeus og hans biograf Paula Broadwell videre og gir begrepet ”konsekvenser av uryddig sex” ganske andre dimensjoner. Sex er ikke en selskapslek, selv om sex også kan ta form av selskapslek.

Seksualitet i betydningen ”forhåpninger til”, ”strev med”, ”frukter av” og ”traumer etter” er en ganske stor del av min allmennlegehverdag. Det slår meg at avstanden er stor mellom det vi sier til våre barn, eksempelvis i skolens seksualundervisning, og den virkeligheten de skal ut i. Sex som et harmoniprosjekt, resultatet av en verdig og likeverdig dialog mellom to som er glade i hverandre, er den eneste versjonen som gis offentlig gyldighet. Alt annet er feil, umoralsk eller et nederlag. Omvendt er det skapt en sannhet som sier at det aller verste som kan skje et menneske er å bli utsatt for ufrivillig sex. Det mine pasienter forteller meg vitner om at dette er langt mindre entydig. Erfaringsmessig plasserer veldig mange seksuelle opplevelser seg i gråsonene mellom lyst og skam, ekstase og nederlag, makt og avmakt. En velkjent variant er sex som valuta og byttemiddel, og da snakker vi  verken om profesjonelt prostituerte eller forhold som oppfattes som spesielt fornedrende.

Noen seksuelle opplevelser setter varige spor, andre blir knapt registrert. Det gjelder også de dårlige. ”Kvinner må ta ansvar for egen seksualitet” er parolen når lyst og grenser er tema. Ansvaret for ufrivillig sex – fra feiltolking av en utydelig avtale til overfallsvoldtekt – er i prinsippet mannens. Han er fra naturens side den aggressive part, oftest også den fysisk sterkeste. Jeg utfordrer ikke plasseringen av ansvar hos mannen, men motsetter meg den begrepsmessige sammenblandingen av tilfeldig, brutal, seksuell vold mot ukjent offer, og det som måtte gå galt mellom berusede kolleger på julebord. Da Hanne Kristin Rohde, sjef for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslopolitiet, sa noe om sammenhengen mellom såkalte nachspielvoldtekter og seksualatferd hos både menn og kvinner, fikk hun gjennomgå fra de som nærmest refleksivt definerer kvinner som ofre. Samme ublide mottagelse fikk rådene fra min kollega Amir Tauquir Chaudhary som våget seg til å si noe om at kvinner burde unngå å rave fulle rundt i gatene alene om natten og at de burde ta følge med noen hjem. På nettet haglet det med rasende innlegg om at han la skylden for overfallsvoldtekter på kvinnene. Det er paradoksalt. Ingen vil tolke råd om sykkelhjelm og refleks dithen at man fratar bilføreren ansvar.

Mannen som tar seg til rette overfor en hjelpeløs, avmektig, vettskremt kvinne på åpen gate kan aldri bortforklare sin skyld med hennes påkledning eller promille. Å misforstå signalene fra en halvnaken, tilsynelatende inviterende, beruset kvinne som du tror du kjenner og som har klint med deg de siste to timene, er på nesten alle måter annerledes. Når man sier at kvinner skal ta ansvar for egen seksualitet må det faktisk også bety at de må lære seg noe om hvilke seksuelle meldinger de sender ut og forstå at de leker med ilden. På godt og vondt. Lidenskap og aggresjon er to sider av samme sak. Å formidle dette til ungdom av begge kjønn heter ikke legitimering av overgrep, men erkjennelse av faktiske forhold.

Elisabeth Swensen, elswense@online.no

Publisert i Klassekampen 28.11.12

2 thoughts on “Koselig med sex

  1. norskgoy

    Vel skrevet. Og faktisk en av grunnene til antifeminismen vokser. Selv om “kommentariatet” i aviser og radikalfeminister prøver hardt å blande rasisme og antifeminisme sammen i disse dager, det er det eneste de vet. Mannlig seksualitet er i dag pr def kriminell.

    Reply
  2. Bent Mathias Schrader

    Jeg synes det er et interessant tema. Det har alltid forundret meg som man at dersom jeg kommer til skade for å fortelle en kvinne hva som faktisk foregår i den seksuelle avgrunnen som rommer en stor del av en mitt liv, så ser du panikken bre seg i hennes øyne. Mannens seksualitet er ikke en sone av høflig samkvem og flytende stearinlys. Det kan være det, men makt, aggresjon, villskap er også ting som hører med i suppa. Naturligvis klarer de fleste av oss å holde denne avgrunnen i adekvat sosial kontroll, noe man har lært som man gjennom mange års trening og alderen tar jo også brodden av saken. Men den politiske korrekte debatten om seksualitet, har av naturlige grunner ikke villet ta noe særlig i mannens seksualitet. Det er kanskje ikke så rart, sannheten er ikke like hyggelig som man kanskje ville ønske.

    Etter å ha hørt deg på ekko, så likte jeg også særlig godt det du sa om skam som adelsmerke for menneskelig adferd (om jeg husker ordrett). Jeg er helt enig. Fler og fler synes å fnyse bort og le av egne nederlag og feiltrinn, det går nærmest gått sport i å være flink til å formidle egne feiltrinn, og evnen til selvironi er blitt en persons viktigste kvalitetsstempel.

    Når jeg hører en historie fra en jente som har vært så full at hun har gjort i buksa og ler mens hun forteller det, tenker jeg på hennes vegne at noen ting er bedre usagt. Dersom synet på egne handlinger er selve rosinen i identitetskaken hver og en av oss baker, så må det jo forringe selvfølelsen på sikt å alltid senke lista, bare litt til, for å kunne le av det. Så lenge alle forenes om dette lavmålsprosjektet så er det jo greit, men er det virkelig dette vi vil?

    Å leve i det kollektive navlebeskuerprosjektet, der vi forventes å brette ut alt fra livet via sosiale medier eller delta i et reality show minst en gang i livet, så tenker jeg at det er et tegn i tiden at så mange distanserer seg fra dette, kanskje ubevisst, ved å omtale seg selv i tredje person,
    – så har man bakt klar helgens kake. (statusoppdatering facebook)

    Man skal ikke leve i skam, og for guds skyld, la oss ha evnen til å le av egne feiltrinn, men det går faktisk an å ta seg selv litt høytidelig. Og faller man for langt så er det faktisk ingen dårlig ide å ta en dag i skammekroken. Og la os snakke om mannens seksualitet, la oss dykke ned i dette rommet fullt av ting som er vanskelige å gripe fatt i. Jeg er med. Fortsett det gode arbeidet.

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s