Å selge en diagnose

Annonsebilag for ADHD Norge er tvilsom reklame.

Først noen fakta: Legemiddelindustrien er verdens mektigste og mest ekspansive. Det har vært en eksplosiv vekst i barnepsykiatriske diagnoser og tilhørende medikamentbruk de siste ti årene, med USA som motor og diagnosesystemet DSM som premiss. Norge ligger høyest i Skandinavia i forekomst – det vil si antall stilte diagnoser – av ADHD (attention deficit hyperactivity disorder). Pasientforeningen ADHD Norge er en av de største brukerorganisasjonene innen psykisk helse med sine rundt 10 000 medlemmer.

Nylig kom Aftenposten med et tolv siders bilag, ”Et godt liv”. ”Hele dette bilaget er en annonse for ADHD Norge” sto det i hjørnet. Som lesere har vi vennet oss til kommersielle innstikk i avisen vår. Papiravisene sliter med økonomien. Det oppleves likevel kvalitativt annerledes å motta reklame for en psykiatrisk diagnose enn å bli fristet med eksotiske reisemål og billig påskelam. ”Et godt liv” kan ikke leses som kunnskapsbasert informasjon, men er en regelrett rekrutteringskampanje. Budskapet synes å være at flere fortjener diagnosen ADHD, at den medfører økt livsglede og et kreativt potensiale – og ikke minst at det står en hær av kommersielle hjelpere klare til å gi deg diagnosen, medisinene og eventuelt alternative behandlingsformer på siden av det tradisjonelle helsevesenet. Samtlige av de store produsentene av piller for ADHD – i hovedsak sentralstimulerende midler – har tilsvarende store annonser i bilaget. De reklamerer ikke for pillene sine, det har de ikke lov til, derimot redegjør de for sine verdier av typen ”ingen skal lide unødvendig når de kan få hjelp av våre legemidler” (Novartis).

Bilaget består av anekdotiske vitnesbyrd fra takknemlige pasienter og pårørende. En tilsynelatende tilfeldig valgt lærer sier noe allment om åpenhet og samarbeid. Dernest er det en kortfattet artikkel om årsaker, forekomst og medikamentell behandling av en nevropsykolog som sitter i fagrådet i ADHD Norge. I en løsrevet ramme oppfordres leserne til å se etter følgende symptomer: Er barnet ditt ukonsentrert? Har vansker med å følge instrukser? Blir barnet ditt fort sint? Med disse spørsmålene friskt i minne blir det ufrivillig komisk når vi på neste side leser at ADHD Norge saksøker Staten fordi ADHD-pasienter ikke får tjenestegjøre i Forsvaret!

Jeg vet ikke hva et tolv siders annonsebilag i Aftenposten koster. Det fremgår ingen steder hvordan annonsebilaget er finansiert og eventuelt hvilke bindinger det er mellom fagfolkene som uttaler seg, pasientforeningen og annonsørene. Det alle leger vet mye om etter år med tvilsomt samrøre med legemiddelindustrien, er hvordan den arbeider. Retorikken er tilpasset målgruppen – enten det er pasientenes organisasjoner eller profesjonene som skriver ut medisinene. Det snakkes mye om å hjelpe, om ansvar og om felles mål. Den eneste logiske målsettingen legemiddelindustrien kan ha under kapitalismen er selvsagt å selge mest mulig medisiner til flest mulig til høyest mulig pris. Det forutsetter at markedet ekspanderer. Å utvide markedet for legemiddelindustrien betyr enkelt sagt at mange nok må få diagnoser som det er mulig å utvikle medisiner for, dernest å få pressgrupper til å kreve at medisinene betales over et offentlig budsjett som gjør at prisene kan holdes høye fordi pasientene slipper å betale.

ADHD Norge opptrer her som nyttig idiot for andre interesser enn pasientenes.

Publisert i Klassekampen 8.4.2013

2 thoughts on “Å selge en diagnose

  1. Reidar Hjermann

    Veldig viktige betraktninger, som burde fått oppmerksomhet langt utover KKs spalter og denne blogg.

    Reply
  2. Nina Bauge

    Hvordan er dette reklame for en diagnose eller medisin, der oppfordringer til å sjekke brystene sine jevnlig er bevisstgjøring rundt kreft? Mange trenger denne informasjonen, ikke minst lærere og personalansvarlige i arbeidslivet!
    Foreningen SKAL komme i kontakt med potensielle kandidater! Den SKAL bevisstgjøre. Den SKAL spre kunnskap. Finansieringen er ingen hemmelighet, det ville du ha visst om du ga foreningen mulighet for tilsvar før publisering.

    Mange med ADHD kan oppleve voldsomt, irrasjonelt sinne. Andre har aldri opplevd å være sint før i sitt liv før de får behandling. Samme diagnose, ulike symptomer. Skal disse behandles likt ved inntak i forsvaret, på grunn av en paraplydiagnose? Skal man dømme en pasientgruppe for hvem de var før, eller hvem de er etter at de får diagnosen og riktig behandling? Jeg trenger medisiner for å starte dagen og greie å kle på meg, men kjører bil uten medisiner. Mye bedre enn med. Skremmer det paradokset deg? Da trenger du mer informasjon!

    Trekk ved ADHD er trekk mange kan kjenne seg igjen i. Akkurat som at alle kan bli andpustne når de løper. Men ikke alle som er andpustne når de løper har astma.
    Du vet kanskje ikke dette, men mange med ADHD kan sove bedre når vi har drukket koffein. Kjemien vår fungerer ikke som hos andre. Vi kan bli bedre etter en graviditet. Både gutter og jenter med ADHD kan få hjelp med østrogentilskudd, men det er det ingen som bruker fordi det ville medført så mange andre, alvorlige komplikasjoner. Det kan nok du som lege sette deg inn i. Vil du at folk skal oppdage dette på den harde måten? Dette er ting som må snakkes om. Hvordan kan vi gjøre det uten å skape bevissthet rundt diagnosen først?

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s