Monthly Archives: June 2014

De andres liv

Forskere og journalister glemmer ofte at de er den fremmede.

Forskere og journalister lever av å beskrive folk de ikke kjenner. Yrkesrollene gir mandat til å banke på dører, spørre og grave – og forsøksvis sette glimtene av oppfattet virkelighet inn i en helhet. Mennesket er et sosialt dyr, gjestfrihet er en dyd, og mange synes det er stas at noen interesserer seg for det de har å by på. Også på Sørlandet.

Først Afghanistan. Nylig ble Den store journalistprisen tildelt Kristin Solberg for hennes reportasjer, ikke minst om kvinners hverdag i et krigsherjet land. Med fare for eget liv oppsøker hun folk på alle sider av en konflikt og lar dem fortelle. Slik ser vi dem, på deres egne premisser. For ti år siden gjorde Åsne Seierstad internasjonal suksess med en fortelling basert på at journalisten som norsk gjest hos en bokhandler i Kabul mente seg berettiget til å brette ut vertsfamiliens hemmeligheter. Kristin Solberg og Åsne Seierstad ble begge vist tillit av sine afghanske informanter. De har forvaltet den grunnleggende ulikt.

”Hjemmekvinner gjør at Sørlandet taper” ropte Aftenposten over hele forsiden lørdag 24.mai, oppå fotografiet av en blid mamma og datteren hennes. På forsiden sto også konklusjonen som Kari Garthus og lille Kristine skulle gi et ansikt: ”Tradisjon og kristendom skaper et utenforsamfunn. Derfor scorer Sørlandet dårlig på de fleste levekårsundersøkelser, mener forskere”.

Forskning kan ikke si hva som er ”utenfor” eller ”innenfor”. Forskning kan heller ikke bestemme at tallene i levekårsundersøkelsen er ”dårlige”. Vi som liker tall ser raskt at forskere og journalister her har valgt kriterier og tall som passer for å underbygge det de allerede har bestemt seg for. Agderfylkene har litt flere kvinner på uføretrygd og arbeidsavklaringspenger enn landsgjennomsnittet, det skrives ut mer vanedannende medisiner, en høyere andel kvinner er deltidsarbeidende og færre barn under to år er i barnehage. Samtidig er Sørlandet kjent for sitt mangfold av kristne menigheter og organisasjoner. Her er det mye å ta av, også fordommer. I journalistikken heter det ”vinkling”, i forskningen ”bias”. Forskjeller i levemåte, verdier og kultur er interessante. Det er legitimt å stille spørsmål ved bruk av fellesskapets ressurser, men ikke med forutsetningen om at ”landsgjennomsnittet” er en omforent nasjonal verdinorm.

Aftenpostens besøk hos småbarnsmødrene på ”Hallelujatoppen” i Vegårshei er typisk lesning. Journalisten blir invitert inn i et fellesskap med tydelige verdier og klare budskap. Visst får disse kvinnene komme til orde. Hvorfor har ikke journalisten da spurt om de går på trygd, mottar overgangsstønad, er sykemeldte, går til psykolog på fellesskapets regning, tar sovepiller? I stedet får vi et urbant, sekulært, fascinert blikk preget av skrekkblandet fryd på bibelgrupper og lovsang, den antatte årsaken til den erklærte elendigheten. ”Tilbake i stuen – møblert som om den var hentet ut av et interiørmagasin – har ”livsnær gruppe” avsluttet diskusjonen om kapittelet ”Profetiske ord” i sofaen”, skriver Aftenposten. Sleivsparket om interiørmagasinet er myk mobbing på beste kvinnevis og gjør leseren medskyldig. Ta informantene på alvor og fortell meg heller om innholdet i diskusjonene deres! Profetiske ord har betydning for disse kvinnene. Hvorfor? Hvordan?

”The beauty is in the eyes of the beholder” sier engelskmennene. Den som ser, bestemmer om det sette er vakkert eller frastøtende. Å beskrive verden fra en maktposisjon bidrar til å skape verden i maktens bilde.

Forfatter og samfunnskritiker Georg Johannesen sa om dannelse at den ”oppstår alltid og bare i eksil. Dannelse er det motsatte av turisme.”

Å ferdes høvisk i det fremmede krever at vi først forstår at vi selv er den andre.

Publisert i Klassekampen 31.05.14